Se presentasjoner fra AI-konferansen 2026
Hvordan kan kunstig intelligens bidra til bedre fiskevelferd, mer effektiv drift og smartere beslutninger i havbruksnæringen? Dette var blant spørsmålene som sto på agendaen da AI-konferansen samlet bransjeledere, teknologieksperter, forskere og innovatører i Bergen 3. juni. Konferansen er Norges største møteplass for kunstig intelligens i havbruk og viser hvordan AI er i ferd med å endre næringen på tvers av fagområder og verdikjeder.
Under finner du presentasjonene fra konferansen. Vi håper de gir nyttige perspektiver, konkrete eksempler og inspirasjon til videre bruk av AI i havbruket.
Annette Fagerhaug Stephansen & Lars Ebbesson, Norce: Data sharing value creation
Unlocking data sharing partnerships with shared value will stimulate new innovation and sustainability pathways in aquaculture.
Arnstein Hosaas, AKVA group: «Optimalisering av en ny driftsform- dyp drift»
Dyp drift bør bli den foretrukne driftsformen der forholdene ligger til rette for det. Men erfaringsgrunnlaget er tynt sammenlignet med overflatedriften, som er forbedret gjennom flere tiår. Likevel forventes minst like effektiv drift – og det er vi allerede langt på vei til å levere. Det som er virkelig spennende er hva som skjer videre. Med AI som verktøy lærer vi fortere enn noen gang, og mulighetene til å optimalisere i dypet er på mange måter større enn det vi kjenner fra overflaten.
Arnt Mjøen, Mowi: En reise om folk, data og AI
Hvordan Mowi jobber med sin digitaliseringsprosess og hvilke forutsetninger som må være på plass for å lykkes og skape merverdi.
Eirik Bøe Solberg, PWC: Ingenting har så dårlig tid som en død laks!
Felles sesjon sammen med Fredrik Sætre – Microsoft
Det dyreste halve døgnet i norsk lakseoppdrett – og hva AI gjør med det. Bransjen har brukt år på å bygge kvalitet. Men verdien av alt dette arbeidet avgjøres ikke bare i merden – den avgjøres spesielt i timene mellom bløgging og marked. Mellom bløgging på båten og slakteriets graderanalyse finnes det et handlingsvindu bransjen i stor grad ikke utnytter. Det AI gjør er ikke å spå fremtiden perfekt – det er å gi beslutningstakerne mer tid. En agent som tidlig varsler om avvik, kobler det mot åpne ordrer og vurderer om det er rimeligere å justere logistikk, kjøpe suppleringsvolum eller reforhandle med kunde – mens det fortsatt er handlingsrom – er ikke science fiction. Innlegget viser dette gjennom tre konkrete eksempler: AI-drevet slakteplanlegging på tvers av biologi, logistikk og kontraktsbok; bløggedata som handlingsvindu for tidlig allokering og markedsposisjonering; og en biologisk feedback-løkke som sikrer at ressursene brukt på fiskehelse faktisk reflekteres i kommersiell verdi.
Ellen Marie Kvamme, Lerøy Group: Alle har API, men hvem tar ansvar for helheten?
Vi mangler ikke data i havbruksnæringen. Nesten alle leverandører tilbyr API-er, men likevel sitter vi igjen med fragmenterte data med ulike metoder og ulike sannheter som er krevende å sy sammen. Erfaringene fra Lerøy Seafood Group er tydelige: verdien oppstår først når noen tar ansvar for struktur, standarder og sammenheng.
Henrik Kvamme, Apriil: Digital troverdighet i en tid dominert av AI-generert innhold
Med utgangspunkt i Googles E-E-A-T-rammeverk (Experience, Expertise, Authoritativeness, Trustworthiness) viser Henrik hvorfor det ikke lenger er nok å være synlig. For å bli en foretrukken kilde – for både mennesker og AI-modeller – kreves det anerkjennelse fra troverdige kilder og åpenhet i egne kanaler.
Håvard Hjarnes, Clarify: Data or die
Innovasjonstakten i norsk havbruk eskalerer – aldri har det vært enklere å bli akterutseilt. Over de siste årene har vi sett fundamentale endringer i hvordan mange driver frem en slakteklar matfisk. Ny produksjonsteknologi har for mange endret verdikjeden slik vi kjenner den. Men med nye metoder følger også et sett med helt nye utfordringer. For å løse disse, og for å forbedre og innovere raskere enn konkurrentene, har data aldri vært viktigere. De som er mest treffsikre i investeringene sine, lærer raskest og klarer å tilpasse teknologien best til sine unike lokaliteter og anlegg, kommer til å dra ifra.
Hør mer om hvordan Clarify jobber med mange av de mest innovative og pionerende selskapene i næringen for å ligge i front, kutte kompleksitet og omsette data til reell verdi på merd- og karkanten.
Ingebjørg Sævareid og Tore Frihagen, DNV: Aquacloud – om datadeling er svaret, hva er da spørsmålet?
Felles sesjon sammen med Tore Frihagen – DNV
Mange sentrale stemmer i næringen har i det siste pekt på viktigheten av datadeling i havbruk. Men uten en tydelig problemstilling og en faglig kontekst, har data i seg selv liten verdi.
Det grunnleggende spørsmålet er ikke hvordan deler vi data, det er: Hvilket problem prøver vi egentlig å løse, og hvilke data er relevante, pålitelig og «fit for purpose»? Vi må først identifisere problemet, være enige om at en løsning har høy verdi og deretter definere de riktige dataene som faktisk kan svare på det.
Dette er også et avgjørende premiss for å kunne levere på de politiske ambisjonene som ligger foran oss: Produksjonen skal reguleres etter faktisk miljøfotavtrykk, og flere områder skal standardiseres slik at vi kan rapportere digitalt og sammenlignbart. Vi går mot en mer kunnskapsbasert, forutsigbar og dokumenterbar forvaltning. Dette krever en felles innsats, der data, kvalitet og faglig innsikt kobles tettere sammen enn i dag.
Kjartan Nesse, Sensa: Realising value from industry AI
What it actually takes to turn AI into bottom-line impact.
Kristian Blom, Tidal: Det du ikke deler, kan du ikke lære av
AI har løftet havbruksnæringen, men de fleste realiserer bare en brøkdel av potensialet – ikke fordi teknologien mangler, men fordi systemene ikke snakker sammen. Med utgangspunkt i Tidals arbeid viser jeg konkret hvilken innsikt som oppstår når kameradata, kundedata og AI-analyse kobles sammen – og hvorfor kunnskap og tillit, ikke teknologi, er det som avgjør om investeringen din gir full verdi.
Lars Rinna: The world in 2029
Foredraget tar publikum med på en reise inn i fremtiden til år 2029, hvor datamaskiner har like høy prosesseringskraft som den menneskelige hjernen. Dette betyr at maskiner kan gjøre omtrent alt et menneske kan, bare raskere og bedre. En nær fremtid som allikevel vil være veldig annerledes enn i dag. Denne fremtiden kan bli fantastisk! Foredraget er positivt og optimistisk vinklet, og tar opp de store problemene i verden. Kanskje har vi utryddet fattigdom, eliminert sult, blitt kvitt miljøproblemer, og kanskje til og med sykdom hører fortiden til, alt ved hjelp av kunstig intelligens og eksponentiell teknologi?
Det er faktisk mulig, og Lars viser hvordan det kan skje.
Patrick Berger og Axel Svensson, NPG: AI i salg og markedsføring
AI kommer aldri til å true virksomheten deres. Eller…? Sannheten er at AI ikke nødvendigvis erstatter ansatte, men selskaper som bruker AI, kan raskt overgå de som ikke gjør det. I en bransje preget av teknologi, presisjon og store datamengder, er det bedrifter som tar i bruk AI som vil ligge foran. Verktøyene er tilgjengelige for alle, konkurransegrunnlaget er jevnet ut. Forskjellen ligger i hvem som faktisk tar dem i bruk. I dette foredraget viser vi hvordan AI allerede brukes i salg og markedsføring, og hvordan det kan komme til å se ut i nær fremtid, for de som velger å være med.
Siv Rinden, Sopra Steria: Den usynlige infrastrukturen bak AI-suksess
AI har potensial til å forandre hvordan vi jobber, produserer og tar beslutninger. Men for at AI skal levere på alle løftene, må én ofte oversett forutsetning være på plass: kontekst. AI forstår ikke data av seg selv. Uten kontekst vet verken mennesker eller maskiner hva dataene betyr, hvor de kommer fra, eller om de kan brukes trygt til automatiserte beslutninger. Når AI-systemer blir stadig mer avanserte, blir tydelig eierskap og ansvar for dataenes betydning helt avgjørende. I dette foredraget viser Siv hvorfor kontekst og tydelig eierskap er avgjørende for at AI skal fungere pålitelig og gi verdi i praksis.
Sverre Benjaminsen, Iteam: AI digitalisering
KI i havbruk handler ikke om å erstatte erfaring – men om å gi bedre beslutningsgrunnlag. I dag jobber mange med flere dashboard og data i lukkedes «siloer» som ikke henger sammen. Resultatet? Beslutninger tas på ufullstendig grunnlag – og verdien av dataene blir begrenset. Når vi samler data fra produksjon, miljøsensorer, kameraer og fiskehelse i én plattform, får du et helhetlig bilde. Da kan KI forsterke det folkene i driften allerede gjør godt – ikke erstatte dem.
Trond Kathenes, Viris: Digital modenhet
Digital modenhet er en grunnleggende forutsetning for økt verdiskaping i havbruksnæringen. For å realisere potensialet i avanserte analyser og algoritmer kreves både store datamengder, og vilje til å dele data på tvers av aktører. Når dataene deles, styrkes både kvaliteten og verdien av innsikten som kan hentes ut. Digital modenhet handler om å erkjenne at digital strategi ikke er et tillegg til forretningsstrategien, men en integrert del av den. Likevel er behovet for riktig digital kompetanse, og utfordringen med å få tak i den, en av næringen sine største barrierer. Resultatet er et økende gap mellom potensialet i teknologien og evnen til å realisere det.